Psykofarmaka, er legemidler som påvirker psykiske funksjoner og dermed brukes i behandlingen av psykiske lidelser.
Psykofarmakologisk behandling kom i begynnelsen av 1950-årene med introduksjon av klorpromazin, et nevroleptikum, og noe senere antidepressive legemidler (trisykliske antidepressiva, TCA). I 1990-årene ble det introdusert en rekke nye psykofarmaka i Norge som synes å ha samme effekt som de gamle, men med mindre bivirkninger.
SEROTONERGT SYNDROM (SS)
Definisjon:
Potensielt livstruende tilstand assosiert med serotonerg overstimulering i
sentralnervesystemet (CNS). Karakterisert ved nevromuskulære, mentale og autonome
symptomer. Opptrer oftest innen 24 timer. Alvorlighetsgrad er et kontinuum som varierer fra mild til livstruende, dødsfall er beskrevet.
Årsaker/risikofaktorer
Forekommer hovedsakelig ved kombinasjon av legemidler som hver for seg øker
serotoninaktiviteten i CNS, men også ved monoterapi, overdosering og intoksikasjoner.
Aktuelle medikamenter og substanser: Monoaminoksidasehemmere, selektive serotonin
reopptaks-hemmere, selektive noradrenalin- og serotoninreopptakshemmere, tricykliske
antidepressiva, litium, opioidanalgetika (tramadol, petidin), sentralstimulerende midler
(amfetamin, kokain, ecstasy, metylfenidat), antibiotika (linezolid), naturmidler
Symptomer/tegn
Nevromuskulær overaktivitet:
Autonom overaktivitet: Takykardi, diaforese, feber > 38 °C, hypertensjon, oppkast,
diaré, mydriasis, hodepine, flushing
Endret mental status: Angst, agitasjon, forvirring, uro, agitert delirium
Differensialdiagnoser!
Malignt nevroleptikasyndrom, antikolinergt syndrom, malign hypertermi, infeksjoner (f.eks.
meningitt/encephalitt), non-konvulsiv status epilepticus, forgiftning med sympatomimetika,
rusmisbruk, abstinens.
kilde: veileder i akutt psykiatri
Se film på youtube om Hva psykofarmaka gjør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar