Rett til selvbestemmelse og medbestemmelse.

• Rett til selvbestemmelse og medbestemmelse

Det vil si omhandler alt som dreier seg om passients rettigheter som gjelder dens helse.Selvbestemmelse kommer fra menneskerettighetene og er 
avgjørende for personlig utvikling og identitetsutvikling, og at det handler om personens 
intellektuelle nivå og evnene til å ta valg og forstå konsekvensene av dem.

1. Rett til selvbestemmelse

Selvbestemmelse i helse sektorer i hoved sak dreier seg om brukermedvirkning.

Rett til selvbestemmelse og evne til å ta avgjørelser som angår oss selv. Viser til at alle mennesker har frihet og rett til å bestemme over sitt eget liv. Vi som helsefagpersonell må se om personen kan tenke klar og rasjonell. Personer som er bevisstløse, har alvorlig demens eller er psykotiske, er ikke i stand til å ta slike avgjørelser. Derfor helsepersonal skal passe på at pasientene ikke blir presset av familien, ektefelle eller venner. Vi skal alltid være varsomt å vurdere nøye hva som er til beste for den enkelte.

Pasienten skal få best mulig informasjon og vi som personal skal være helt sikre på at vedkommende forstår at de er på å bestemme over sin egen kropp. Bruker har innflytelse på tiltak og eget livssituasjon.

Det er viktig at vi ikke overdriver med respekt for pasients/bruker rett til autonomi for det kan føre at til slutt så tar vi ikke tilstrekkelig faglig og personlig ansvar. Det kan føre til uheldige konsekvenser til pasient som :lukt, infeksjoner, sår.

 Alle mennesker setter pris på å ha innflytelse på eget liv. Selvbestemmelse kan ses på som et virkemiddel til å kunne stå fram som en egen person med egne meninger. Utøvelse av selvbestemmelse kan være alt fra å treffe de små dagligdagse avgjørelser til å ta de store valg som gjelder ens egen fremtid.

• Rett til medbestemmelse
   Medbestemmelse, deltakelse i avgjørelser som angår ens egen situasjon 

Det kan oppstå situasjoner der pasient store og vanskelige påkjenninger. Det kan være bedre at vedkommende kan motta hjelp og støtte av andre mennesker som har mer kompetanse til å vurdere hva er best for dem. Som hoved regel blir de som er ikke autonome. Det vil si bevisstløse, alvorlig demens, psykotiske eller personer som er i stor smerte.

 Som helsefagarbeidere vi står ofte overfor personen som på grunn av sykdom, smerte eller sosial situasjon er midlertidig ute av stand til å tenke på flere mulige valg og hvilke konsekvenser alternativene medfører. I slike situasjoner vil personalet møte pasienten\ brukeren ut fra sine egne kunnskaper og erfaringer, og vil hjelpe og støtte han ut fra det som er den enkelte pasients\brukers behov.

Jeg som helsearbeider gjennom mitt yrkeutøvelse skal vise gode holdninger og handlinger. Jeg bryr meg om pasient og alltid vurderer løsning som gir flest goder. Jeg spør og lytter til pasients sine ønsker.

Barna og rett til medbestemmelse.

 Foreldre har som hovedregel rett til informasjon og kan ta avgjørelser om barnets helse. Barn har imidlertid rett til medbestemmelse. Fra de er 12 år har de rett til å bli hørt når det gjelder egen helse og behandling. Også yngre barn skal lyttes til ut i fra barnets utvikling og modenhet.

I enkelte situasjoner kan ungdom under 16 år kontakte helsetjenesten og ta avgjørelser om egen helse uten at foreldrene involveres. Dette vil for eksempel kunne gjelde dersom ungdommen oppsøker helsetjenesten for å få råd om  seksualitet  og prevensjon, i mishandlings saker, ved lettere psykiske problemer og ved enkelte spørsmål der foreldre og barn har ulike ståsted pga religiøs overbevisning.

I slike saker må helsepersonellet vurdere hvorvidt barnet skal handle på egenhånd eller om foreldrene bør involveres. Hva som er det beste for barnet er avgjørende.

kilde : om barna og medbestemmelse: http://www.helsenett.no/ lest 22.09.2014