Humanistisk psykoterapi tar utgangspunkt i at mennesker har ressursene, talentene og evner som trengs for å finne egne svar, løsninger og handlingsmåter.
Å møte blikk, ord, følelser og kroppslig utrykk er å skape dynamikk og bevegelse i samtalen. Å vise empati er forankret i å forstå den andres perspektiv, prøve å sette seg inn i den andres følelser, formidle sin forståelse av den andre tilbake til den andre. Det primæreer ifølge klientsentrert terapi at terapeuten både opplever og gjenkjenner klientens følelserog viser samtidig mulighetene for å komme videre.
Det å dele opplevelse med den andre, forutsetter at terapeuten evner å sette seg inn i og ser situasjonen fra den andres ståsted, samt føle med og leve seg inn i at man er bevisst på at det er den andre det handler om. Empati gir mulighet for å komme innenfor den andres opplevelsesverden. Først og fremst behovet for å bli møtt som en aktør i sitt eget liv, å bli sett som en person i en hverdagsammenheng, og der omgivelsene vies oppmerksomhet. Hvordan aktivere Livs egne valg, muligheter, tro, håp, mening i retning av at livet etter hvert kan bli bedre? Hva innebærer det i praksis? Slik jeg ser det vil graden av bedring og brukermedvirkning være avhengig av flere elementer. Et av elementene jeg tenker på er at vi må få menneskerettsaspektet inn i hver eneste samtale. At den personen som samtaleterapien faktisk er til for, må bli sett, hørt og spurt mer omhyggelig enn det som har vært praksisen før.
kilde: Fordypningsoppgave. Psykisk helse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar