Multitiaksiale diagnosesystem.

I spesialisthelsetjenesten i Norge er det bestemt at ICD-10 skal benyttes for å kode diagnoser, tilstander og andre kontaktårsaker. I Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) er det bestemt å bruke det ICD-10-baserte ” Multiaxial classification of child and adolescent psychiatric disorders”. Begrunnelsen for å bruke et multiaksialt system for å klassifisere tilstander som trenger behandling fra BUP, er at det ofte dreier seg om mer komplekse tilstander som beskrives bedre med et slikt system. 4. Journalføring

For hver behandlingsepisode i psykisk helsevern for barn og unge skal det føres kode for pasientens hovedtilstand og eventuelle andre tilstander, på alle seks akser. Pasientjournalen skal dokumentere informasjonsgrunnlaget for de tilstander som kodes (jfr. journalforskriften).
Elektroniske pasientjournaler må ha plass til det mulige antall koder på de forskjellige aksene.

Dette multiaksiale klassifikasjonssystemet består av følgende 6 akser.
Akse 1: Klinisk psykiatrisk syndrom
Akse 2: Spesifikke utviklingsforstyrrelser
Akse 3: Psykisk utviklingshemming
Akse 4: Somatiske tilstander
Akse 5: Avvikende psykososiale forhold
Akse 6: Global vurdering av funksjonsnivå

kilde: Veileder for multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (BUP)

[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

eksempel:
'' Det dreier seg om uvanlig kraftig sjalusireaksjon(aksel I) hos et stort sett frisk (akse IV) og velfungerende barn(akse III) uten spesifikke lærevansker(akse II) som nettopp har fått et nytt søsken (akse V). Hendelsen har ikke gått ut over barnets daglige fingerring i vesentlig grad ( (akse VI)

akse I F93.3 : Søsken sjalusi
akse II 999: Ingen utvikling forstyrrelser
akse III 3: Gjennomsnittlig inteligensnivå
akse IV 999: Ingen somatisk syksom
akse V 6.2: Negativ forandring av familiesamensetningen
akse VI 2: God sosial fungering

kilde: Jannike Engelstad Snoek og Knut Engedal, Psykiatri s. 67