Grunnsymptomene ved schizofreni

De fire A-er ( de mest spesifikke symptomene ved schizofreni)

Assosiasjonforstyrrelse:Forstyrrelser i måten personen tenker på. Tankegang kan bli forstyrret, personen gjentar seg, tankerekken blir stadig avbrutt

Autisme: Personer trekker seg bort fra de andre og seg selv

Affektavflating: En følelsemessing endring. Det virker som personer ikke bryr seg om de andre rundt seg.                              Upassende følelsesutbrudd.

Ambivalens: Vanskelig å ta valg. Personer er stadig i tvil. Kan ha motstridende ønsker og impulser.

andre: hallusinasjoner, sansebedrag

klikk på link til schizofreniskolen.no

Hva er stemningslidelse ?

Stemningslidelse

“…de psykiske lidelsene som viser seg ved endringer i humøret eller stemningene våre, altså ved oppstemthet eller depresjon, eller en svingning mellom begge disse punktene, der mani og alvorlig depresjon representerer ytterpunktene av skalaen.” 

kilde: Engelstad, Snoek og Engedal

Stemningslidelser (eller affektive lidelser) er betegnelsen på en gruppe lidelser hvor stemningsleie og aktivitetsnivå er patologisk lavt (depresjon), høyt (mani), vekslende eller blandet. Stemningslidelser omfatter depresjoner, manier, bipolarlidelse (tidligere kalt manisk – depressiv lidelse), og dysthymi (kronisk lavt stemningsleie)

Mood disorders film

Bipolar lidelse

UP\Down bipolar dokumentar


Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret svinger mer enn hva andre opplever. Bipolar betyr to polar og det står for mani og depresjon.

Vi har to hovedtyper av bipolar lidelse:

• Bipolar type 1: Sinnstemningen svinger mellom alvorlige depressive episoder og tydelige maniske episoder

• Bipolar type 2: De depressive periodene er tydelige, mens de maniske fasene er ikke så tydelige.

Vanligvis debuterer  bipolar lidelse i ung alder, oftest sent i tenårene, men sykdommen kan også bryte ut før tenårene og i voksen alder. I prinsippet er kjennetegn på mani og depresjon like hos barn, ungdom og voksne.

Noe som er vanskelig med sykdommen, er at en del av symptomene du har i begynnelsen, oppleves som positive. Hypomani gir økt glede, selvfølelse, energi, og kreativitet. Hverdagen  blir mer produktiv og man blir mer engasjert i aktiviteter. 

Bipolar lidelse kan føre til en rekke plager og gjøre deg mer sårbar enn andre:
Du kan kjenne på plutselige og uventede anfall med frykt eller ubehag.
Du kan være sårbar for årstidssvingninger.  
Du kan være sårbar for å benytte rusmidler og dermed utvikle et rusmiddelmisbruk.

Ukjent årsak

Årsakene til bipolar lidelse er uklare, men forskning på tvillinger tyder på at lidelsen er arvelig. 

Kjennetegn og symptomer på mani

Mani er et viktig kjennetegn ved sykdommen, som ofte starter brått og kan vare fra to uker til flere måneder. I slike perioder kan du utsette deg for vanskelige og alvorlige situasjoner ved å:

involvere deg i lite gjennomtenkte forhold

opptre ukritisk på arbeidsplassen

handle masse på kreditt

spille på pengespill

sette i gang mange prosjekter samtidig

oppføre deg annerledes enn du vanligvis gjør

I slike perioder vil du oppleve:

å ha masse energi

ha det bedre med deg selv

ha et redusert behov for søvn

snakke raskere enn normalt

ha økt seksuell interesse

være irritabel

Symptomer på mani: 

Humøret ditt er overdrevent optimistisk og energisk

Du gjør ting du ellers ikke ville ha gjort

Du er urimelig irritabel (du kan skrike eller slå til andre personer)

Du snakker mye, slik at andre har vanskelig for å komme til orde. Tankene dine raser av sted

Du blir lett ukonsentrert eller distrahert

Du har mange og store planer og sliter med å gjøre ferdig oppgaver du vanligvis behersker

Du har masse energi og har vansker med å sette deg ned og slappe av, må gjøre noe hele tiden

Du trenger mindre søvn enn vanlig

Du er mer sosial enn tidligere

Du har et større inntak av rusmidler enn vanlig, til tider ukontrollert inntak

Et annet kjennetegn ved bipolar lidelse er depresjon. De depressive episodene varer vanligvis om lag fire måneder, sjeldent over ett år. Eldre kan ha mer langvarige depresjoner. Depressive perioder føles tunge og er problematiske, og da er det vanligere å oppsøke hjelp.

Kjennetegn på depresjon

Mindre interesse for ting du tidligere har satt pris på

Vansker med å komme i gang med aktiviteter, alt fra dagligdagse gjøremål til skole og jobb

Endret behov for mer eller mindre søvn er vanlig

Du kan også oppleve at du er trøtt på tross av mye søvn

Matlysten kan være redusert eller økt

I slike perioder kan du oppleve:

tristhet

skyldfølelse

isolasjon

tanker om at livet ikke er verdt å leve

Kjente symptomer kan være at:

Du føler lite, er pessimistisk og ser det meste i et negativt lys

Du kan være svært trist eller ha selvmordstanker

Angst er vanlig, gjerne i form av rastløshet eller panikkanfall

Du har mindre energi og blir raskt tiltaksløs

Det er vanskelig å gjennomføre skole og jobb

Tenkning og grubling opptar mye tid hos deg

Du sover mer eller mindre enn tidligere, snur døgnet

Matlysten er sterkere eller mindre enn vanlig

Du trekker deg tilbake fra familie og venner, bl.a. fordi du ikke orker 

å ha noen rundt deg eller ikke orker hverdagen

Du kutter ut trening og hobbyer

kilde: Helsebiblioteket.no

Akutte og forbigående psykoser.

Akutte og forbigående psykoser ble tidligere kalt reaktive psykoser. De kjennetegnes av at de psykotiske symptomene oppstår akutt. 

Akutte og forbigående psykoser oppstår oftest  etter et psykisk traume.

Mennesker kan få psykose etter dødsfall, miljøforandring, tap eller endring av egne funksjoner eller roller.

Akutte psykoser har en god prognose. Personen kan bli frisk igjen i løpet av noen få måneder, uker eller dager. Jo mer akutt symptomene opptrer, desto kortere er vanligvis varigheten.

[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

Casen om Klara:

Klara fødte sitt første barn for noen dager siden, etter en langvarig fødsel. Hun fikk en liten gutt. På sykehuset virker hun glad og stolt over baby. Klara steller sønnen og viser ham fram til besøkende, slik en nybakt mor gjør. Hun strever litt med å få i gang ammingen, men jordmor trøster henne med at det sikkert kommer til å ordne seg når de kommer hjem i vante omgivelser. Etter hjemkomsten har imidlertid Klara endret seg. Når hun løfter opp barnet sitt, kan hun plutselig bli helt hvit i ansiktet og slippe barnet ned i sengen igjen, samtidig som det kommer halvkvalte skrik fra henne. Hun nekter etter hvert å forholde seg til barnet i det hele tatt. Om natten kan ektemannen våkne av at hun går rundt på gulvet og synger de samme barnesangene om og om igjen, samtidig som hun knytter hendene krampaktig mot brystet. Når han forsøker å prate til henne, blir hun sint og begynner å rope høyt mot ham eller hun legger seg på gulvet i fosterstilling og nynner videre på sangene.

Ektemannen legger merke til at hun slutter å stelle seg selv. Ektemannen forsøker å få henne til å dusje, men da ser hun rett på ham og forklarer at det kan hun ikke, for da kan hun renne ut gjennom sluket. Han forstår at det er noe alvorlig galt. Han ringer fastlegen til Klara, som konstaterer at hun har fått en akutt reaktiv psykose.

se fødsel depresjon 

kilde: NKI learing server

Varseltegn ved psykose:

Tidlige tegn på psykose kan være endringer i følelser, tanker, sanseopplevelser eller atferd. Dette er ofte vanskelig å oppdage både for den det gjelder og andre. Tegnene kan oppfattes som normale reaksjoner hos ungdom, eller som reaksjoner på vanskelige opplevelser. Dersom dette vedvarer eller blir verre, kan det være tidlige tegn på en psykose.
Vanlige varseltegn er:

• Angst og uro, klarer ikke slappe av, rastløs
• Sosial tilbaketrekning
• Raske humørsvingninger
• Sanseforstyrrelser
• Konsentrasjonsvansker
• Ekstremt opptatt av bestemte tema, for eksempel overnaturlige tema, magisk tenkning
• Dårligere funksjon, vansker med å følge opp rutiner
• Søvnvansker
• Nedstemthet, selvmordstanker
• Endringer i selvopplevelsen, opplevelsen av å miste seg selv

kilde: Oslo-universitetssykehus om psykose

Diagnostikk

Diagnosen stilles på bakgrunn av samtale mellom helsepersonell og pasient, og observasjoner av pasienten. For å utelukke organiske årsaker utføres i tillegg en grundig kroppsundersøkelse. Ved akutt psykose vil det nesten alltid være behov for innleggelse i sykehus. Under sykehusoppholdet blir det ved den første psykosen i de fleste tilfeller også tatt MR-undersøkelse av hjernen for å utelukke andre diagnoser

Behandling

Behandlingen av en akutt og forbigående psykose foregår til å begynne med i sykehus. Det anbefales at alle gis tilbud om psykosedempende medisiner, fordi det foreligger omfattende vitenskapelig dokumentasjon for at slike antipsykotiske medisiner

Videre kan det være gunstig å få rede på eventuelle utløsende faktorer, slik at disse i størst mulig grad kan unngås i ettertid, eller at problemer eventuelt kan løses. Noen pasienter har også nytte av støttesamtaler med psykiater. Informasjon til omgivelsene og nærmiljøet er ofte viktig

Videre forløp

  En akutt og forbigående psykose skal gå over i løpet av tre måneder (ellers endres diagnosen). Noen pasienter får flere episoder med psykose, mens andre kun har en slik episode. I enkelte tilfeller utgjør en akutt psykose starten på en annen psykiatrisk lidelse, og pasienten får da en annen diagnose så snart sykdomsbildet er tilstrekkelig kartlagt.

kilde: 

Vil du vite mer: NHI om psykose , www.tips-info.com ,Mental Helse Norge

Psykotiske tilstander. Psykoser

Psykotiske tilstander kan grovt deles inn i:
- schizofrenier
- paranoide psykoser
- akute forbigående psykoser.

'' Helsepersonell kan da erfare at pasienter sitter og ler for seg selv uten noen tilsynelatende grunn.''

En psykotisk tilstand kjennetegnet ved forstyrrelse av tenkning, persepsjon og affekt og innebærer at pasienten har en alvorlig forstyrrelse i sin virkelighetsoppfatning.
Psykose er det medisinske begrepet som kommer nærmest den juridiske betegnelsen ''alvorlig sinnslidelse'' der men på visse vilkår gis et lovmessig grunnlag for bruk av tvang, det vil si observasjon eller behandling uten egen samtykke.
Pasientene kommer ofte i kontakt med det somatiske helsevesenet på grunn av skader de påfører seg eller andre på grunn av fordreide virkelighetsoppfatning.

kilde: Jannike Engelstad og Knut Engedal, Psykiatri, kapittel 4.  s.69

Mange får vrangforestillinger om:

- bli forfulgt 

- at noen vil skade dem. 

- få opplevelser at noen avlytter telefonen,

- har vært i leiligheten og\ eller rotet i eller tatt ting fra dem,

- forgifter maten,

-  spionerer gjennom vinduet, gjennom TV-en eller via satelitter. 

- at andre snakker til dem gjennom TV eller gjennom microbrikker 

Andre symptomer kan være:

-  forestillinger om å ha spesielle evner eller oppgaver 

- noen kan til og med tro at de er Gud, 

Den psykotiske pasienten kan oppleve at: 

- kroppen endrer seg; at den vokser ujevnt, at en ikke tilhører seg selv, at hendene vokser i størrelse, at ansiktet er skjevt, at det er noe galt med øynene, osv. '

-  kan føle at kroppen går i oppløsning 

- at de er i ferd med å bli tette innvendig.

Årsaksforhold:
- forgifting
- rus
- reaksjon på ekstreme belastninger
- total isolasjon
- endokrine tilstander
- andre somatiske sykdommer

Lytt og Lær podcast om psykoser or nervoser fra Universitet i Stavanger