Rett til medvirkning og informasjon.

• Rett til medvirkning og informasjon

Alle pasienter har rett til å delta og medvirke når vedkommende får helsehjelp.

Medvirkning er et samspill mellom pasient og helsepersonell. Medvirkning omfatter alt som kommer fra pasienten. Det er det opp til pasienten hvor mye vedkommende ønsker å medvirke. Retten til medvirkning gjelder alle former for helsehjelp:

• forebygging,
• undersøkelse,
• diagnostisering,
• pleie,
• behandling
• rehabilitering.

Graden av medvirkning varierer etter hva som er praktisk mulig. Som helsepersonell vil vi møte også faglige og etiske utfordringen ved pasients medvirkning i praksisen. Vi må huske på at leger og helsearbeidere står på makt posisjon pga fagspråk. Medisinske begrep og latinske navn kan være vanskelig for pasienter å forstå. Pasienter har rett å medvirke og derfor må vi huske på å formidle alt godt nok faglig og at det skal være samtidig forståelig. Noen ganger det er akuttsituasjon og både legen og helsepersonalet må gripe inn rask og ta viktige avgjørelse for pasienter. Hvis pasienten får større mulighet for medvirkning i egen behandling, betyr det også at den enkelte for mer ansvar for eget helse.

Informasjon
Pasienten har rett til å få informasjon om egen helse og om helsehjelpen vedkommende får: opplysninger om:

• behandling,
• pleie,
• omsorg,
• diagnostikk
• undersøkelse.

Pasienten skal også bli informert om mulig risiko og om bivirkninger.

1. Informasjonen må være så god nok til at pasienten har et grunnlag til å medvirke og ta valg om egen helse.
2. Alle opplysningene må være tilpasset til pasientens alder, modenhet, erfaring, kultur- og språkbakgrunn.

Vi som helsepersonalet må huske på om at noen pasienter ønsker ikke å bli informert eller vil kun ha begrenset informasjon. Dette skal respekteres. I enkelte tilfeller må helsepersonellet likevel gi informasjon til pasienten hvis det kan forebygge skade for pasienten eller andre, eller hvis det er nødvendig på grunn av smittefare.

- Hvis pasienten er over 16 år og ikke er i stand til å ivareta egne interesser, har både pasienten og pasientens pårørende rett til å få informasjon.

Det er tre aldergrenser i helselovgivninger for informasjon

<12 år.  Opplysningene gis fortrinnsvis til foreldrene (eller andre med foreldreansvar), men også til barnet ut fra barnets forutsetninger.

12–16 år.  Opplysningene gis som regel både til pasienten og til foreldrene (eller andre med foreldreansvar), med mindre pasienten av grunner helsepersonell mener bør respekteres, ikke ønsker at bestemte opplysninger skal gis til foreldrene. Uavhengig av dette har legen plikt til å informere foreldre eller foresatte når det er snakk om informasjon som er nødvendig for å ivareta foreldreansvaret til barn under 18 år.

>16 år,  eventuelt <18 år.  Informasjon gis til pasienten. Som for alle gjelder at nære pårørende skal ha informasjon etter pasientens samtykke, eller hvis forholdene tilsier det. Helsepersonalet har imidlertid plikt til å informere foreldre eller foresatte når det er snakk om informasjon som er nødvendig for å ivareta foreldreansvaret til barn under 18 år, for eksempel at barnet misbruker rusmidler eller har alvorlige adferdsproblemer. For pasienter som er over 16 år, men som ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon.

Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 år, har barneverntjenesten også overtatt retten til informasjon og samtykke.