tiltaksplan for økt støtte til og samarbeid med pårørende og andre nær personer til mennesker med psykiske lidelser.

• Veileder for helsepersonell om dialog og kommunikasjon med pårørende innen psykisk helse, herunder vurdering av pårørendes egne behov for tjenester og støtte og informasjon til pårørende i forhold til
taushetsplikten. Kultur, holdninger og innarbeidet praksis kan være til hinder for samarbeid med pårørende. Pårørende er en svært viktig ressurs i behandlingen, samtidig som de lever under sterke påkjenninger og trenger støtte og omsorg. Det uttrykkes behov for en gjennomgang av helsepersonells taushetsplikt i forhold til pårørende, både når det foreligger samtykke og når samtykke ikke er innhentet. Det er et mål at samtlige virksomheter innenfor det psykiske helsevernet skal sørge for at det i tråd med helselovgivningen gis informasjon til pasientens nærmeste pårørende. Holdninger endres ikke gjennom veiledere, men veiledere kan bidra til å innarbeide  bedre rutiner for samarbeidet med pårørende. De kan også bidra til å forhindre at  pårørende selv blir syke. I samarbeid med tjenesteutøvere og pårørendeorganisasjonene skal det utarbeides en veileder om dialog og kommunikasjon med pårørende, herunder rutiner for å fange opp pårørendes egne behov for tjenester og rutiner for informasjon til pårørende sett i forhold til helsepersonells taushetsplikt.Det lages samtidig en plan for hvordan veilederen skal implementeres og vurderes behov for evaluering.
Sosial- og helsedirektoratet er ansvarlig for tiltaket, og veilederen skal foreligge i
2007.

• Veiledende retningslinjer for hjelp til barn av foreldre med psykisk sykdom eller rusavhengighet implementeres og evalueres Dette er tiltak nr. 41 i strategiplan for barn og unges psykiske helse, og tiltaket er et samarbeidsprosjekt mellom Sosial- og helsedirektoratet og Barne- og likestillingsdepartementet.
Barn med foreldre med psykisk sykdom eller rusmisbruk har økt risiko for helseplager i voksen alder – både fysiske og psykiske. Til tross for at man vet mye om hva som er av betydning for familier hvor én har psykiske vansker, er hjelpen til barn med syke foreldre ofte tilfeldig. Det mangler rutiner både for å fange opp disse barna, og å følge dem opp. Det er heller ikke gode nok rutiner for samarbeid mellom tjenestenivåene.

Det skal også lages en plan for implementering og vurderes evaluering av retningslinjene.
Sosial- og helsedirektoratet er ansvarlig for tiltaket, og retningslinjene skal foreligge
i 2006.
• Brukerstyrte sentre
Pårørendeorganisasjonene foreslår at brukerstyrte pårørendesentre opprettes i alle fem helseregioner, og at de skal samarbeide med og utfylle lærings- og mestringssentrene. Organisasjonene sier også at de skal sees i sammenheng med etablerte brukerstyrte sentre, men at det må påses at pårørende ivaretas spesielt.
Med tilskudd fra Sosial- og helsedirektoratet etablerte Mental Helse i 2005 et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for bruker- og pårørendekompetanse innen psykisk helse. Som ledd i Opptrappingsplanen for psykisk helse et det gitt tilskudd til etablering av åtte regionale brukerstyrte sentre i fire helseregioner. Det er foreløpig ikke etablert brukerstyrt senter i Helseregion Vest. Ved kunngjøring av tilskuddsmidler i 2006 vil det derfor presiseres at søknader fra Helseregion Vest blir prioritert.
Tilskuddsordningen skal evalueres i 2006.Når det gjelder om sentrene skal etableres og drives av og for pårørende, brukere eller begge deler, er det opp til organisasjonene å vurdere. Sosial- og helsedirektoratet er ansvarlig for tildeling av midler og evaluering av tilskuddsordningen.

• God tilgjengelighet av informasjonsmateriell, herunder informasjon tilpasset grupper med annen språklig og kulturell bakgrunn Pårørende trenger mye informasjon, herunder om tjenester, rettigheter, diagnoser
og behandling. Muntlig informasjon må kombineres med skriftlig informasjon. Som ledd i Opptrappingsplanen er det igangsatt informasjonstiltak. Sosial- og helsedirektoratet kartlegger hva som finnes av informasjonsmateriell til pårørende til mennesker med psykiske lidelser, og hvor tilgjengelig det er.
Direktoratet skal utvikle standardisert informasjon og brosjyrer på norsk som vil være tilgjengelig på nett, og som kan redigeres for lokale behov. Når det gjelder informasjon til pårørende med annen språklig og kulturell bakgrunn, må den tilrettelegges slik at den når de ulike målgruppene. Direktoratet kartlegger
hva som finnes og vurderer hvilken form informasjonsmateriell til disse gruppene bør ha for å nå frem best mulig. Brosjyrene nevnt ovenfor skal oversettes til andre språk.
For alle grupper er det viktig å få forståelig informasjon om hvilke rettigheter de pårørende selv har til tjenester og tiltak som tar vare på deres spesielle behov for støtte og avlastning. Informasjon til barn og unge ivaretas med egne tiltak i strategiplan for barn og unges psykiske helse. Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for tiltakene, som gjennomføres i 2006 – 2007.

• Støttetelefon for pårørende
Flere av brukerorganisasjonene driver støttetelefon. Den største er Mental Helses Hjelpetelefon, som besvarer mange henvendelser fra brukere og pårørende. Den offentlige støtten til Hjelpetelefonen økes med 1 mill. per år fra 2005, og Mental Helse og Landsforeningen for Pårørende i Psykiatrien (LPP) vurderer i samarbeid hvordan tjenestene til pårørende kan styrkes.

• Vurdering av forslag om internettbaserte tjenester for pårørende
En felles internettside for pårørendes organisasjoner kan ta opp aktuelle temaer for alle typer pårørende, og inneholde lenker til organisasjonenes egne nettsider.Tiltaket bør vurderes og utredes av det nasjonale ressurs- og kompetansesenteret for bruker- og pårørendekompetanse innen psykisk helse.
Sosial- og helsedirektoratet er ansvarlig for tiltaket, som planlegges gjennomført i
2006.

• Kurs og opplæring for pårørende, herunder grupper med annen språklig og kulturell bakgrunn
For å mestre eget liv og samtidig være en støtte for brukeren, trenger pårørende informasjon og opplæring. Tjenesteapparatet har et stort ansvar her – for pårørende i alle aldre, herunder de med annen språklig og kulturell bakgrunn. Tilbudet ved landets lærings- og mestringssentre dreier seg i høy grad om somatiske lidelser. Det er en utfordring for helseforetakene å sørge for bedre tilbud til brukere og pårørende innen psykisk helse.Pårørendeorganisasjonene har god erfaring med å drive kurs og opplæring for pårørende, og offentlig tilskudd som dekker slikt arbeid for alle typer pårørende er en viktig forutsetning.

• Selvhjelpsarbeid
Sosial- og helsedirektoratet gir støtte til Knutepunkt for selvhjelpsarbeid, som ble etablert i 2005. Dette er en del av Nasjonal plan for selvhjelp, som også omfatter tilskudd til selvhjelpsprosjekter. Det kan gis støtte til ulike typer prosjekter, herunder til selvhjelpsarbeid for pårørende i alle aldre.

• Støtte til likemannsarbeid
Likemannsarbeid skal hjelpe, støtte og veilede partene. Normalt vil den som overfører erfaringer ha lengre og mer bearbeidet erfaring enn den/de andre. Likemannsarbeid skal være frivillig og ulønnet, og kan foregå mellom enkeltpersoner og i grupper.

• Kunnskap om pårørendes situasjon og utfordringer i profesjonsutdanningene
Kunnskap om brukere og pårørende må være en del av undervisningen i profesjonsutdanningene. Brukere og pårørende kan delta i undervisningen, men det er viktig at de også trekkes inn i planleggingen.
Som ledd i Opptrappingsplanen er Sosial- og helsedirektoratet opptatt av at brukerperspektivet inngår som en sentral del av profesjonsutdanningene. For å bidra til dette har direktoratet gitt støtte til Landsforeningen for Pårørende i Psykiatrien til en fagbok: ”Hør, jeg har noe å fortelle” med Ellen Aspelund som
redaktør. I boken har man samlet stemmer og tekster fra mange alvorlig psykisk syke, i tillegg til fagfolks kommentarer. Boken utkommer i februar/mars 2006. Det er gitt midler til et forprosjekt i regi av Rådet for psykisk helse: KUP i utdanningene. KUP står for ”Kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid”, og
forprosjektet foretar en kartlegging av hvordan brukermedvirkning og samhandling ivaretas i de sentrale helseutdanningene i dag. Det tas også sikte på å identifisere brukermedvirkning i utdanningene, samt vurdere ulike virkemidler som benyttes for å fremme brukerens stemme. Arbeidet foregår i samarbeid med
profesjonsutdanningene og brukerorganisasjonene. Sosial- og helsedirektoratet finansierer prosjektet, som planlegges ferdigstilt i 2008.

• Kartlegging av utbredelsen av belastninger blant pårørende til personer med psykiske lidelser
Kunnskap om utbredelsen av ulike typer belastninger hos pårørende kan bidra til at tiltak for pårørende blir mer målrettet enn tilfellet er i dag. Nasjonalt Folkehelseinstitutt skal foreta en kartlegging av dette.

• Fastlegens rolle
Pårørende etterlyser en mer aktiv rolle av fastlegen, en holdningsendring og utvikling av samarbeidsmodeller.
Det er etablert et eget evalueringsprogram for Opptrappingsplanen i Norges forskningsråd. Programmet ble i 2005 utvidet med to nye prosjekter som kartlegger fastlegens rolle, ansvar og tiltak i forhold til pasientpopulasjonen med psykiske problemer, både voksne og barn og ungdom. Prosjektene skal etter planen avsluttes i 2006. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at fastlegen skal synliggjøres i individuell
plan. Direktoratet anbefaler også at fastlegen skal være med i ansvarsgruppen for pasienten med psykisk lidelse, når dette er aktuelt. Disse temaene er behandlet i veileder i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene fra 2005.

• Styrke organisasjonene
Sterke bruker- og pårørendeorganisasjoner er en av forutsetningene for å oppfylle intensjonene i Opptrappingsplanen og myndighetenes økende fokus på brukermedvirkning. Organisasjonene er styrket i betydelig grad gjennom Opptrappingsplanen og den særskilte ordningen for tilskudd til bruker- og
pårørendeorganisasjoner innen psykisk helsefeltet.

kilde: psykologforeningen.no